Riksmeklere

Det er ingen bestemmelser i arbeidstvistloven om hvorvidt stillingen som riksmekler skal være hoved- eller bistilling. Stillingen var opprinnelig en bistilling, i likhet med stillingene som kretsmeklere.

I 1920 ble stillingen som riksmeklingsmann omgjort til hovedstilling, mens riksmeklingsmennene i perioden 1923-1946 utførte tjenesten ved siden av sine advokatforretninger. Etter krigen ble stillingen igjen hovedstilling, frem til og med 1964 (riksmeklingsmennene var Paal Berg 1946-48, Henrik Lundh 1948-54 og Thoralf Evje 1954-1964). Alle riksmeklingsmennene hadde hittil vært jurister. I 1965 ble det for første gang utnevnt en økonom til riksmeklingsmann, som også hadde stillingen som biverv (Preben Munthe 1965-1973). De to påfølgende riksmeklingsmenn (Konrad Knudsen 1974-1981, Bjørn Haug 1982-1987) var jurister, men fortsatte i bistilling. Fra og med 1988 ble stillingen igjen hovedverv, med en jurist som riksmeklingsmann (Reidar Webster).

Ny lov om arbeidstvister trådte i kraft 1. mars 2012. Navnet på institusjonen ble da endret til Riksmekleren. Tilsvarende ble tittelen riksmeklingsmann endret til riksmekler.

Bilde av bilder på veggen

Sist oppdatert: 11 januar 2018, 12:41

Tilbake til forsiden