Riksmeklere

Det er ingen bestemmelser i arbeidstvistloven om hvorvidt stillingen som riksmekler skal være hoved- eller bistilling. Stillingen var opprinnelig en bistilling, i likhet med stillingene som kretsmeklere.

I 1920 ble stillingen som riksmeklingsmann omgjort til hovedstilling, mens riksmeklingsmennene i perioden 1923-1946 utførte tjenesten ved siden av sine advokatforretninger. Etter krigen ble stillingen igjen hovedstilling, frem til og med 1964 (riksmeklingsmennene var Paal Berg 1946-48, Henrik Lundh 1948-54 og Thoralf Evje 1954-1964). Alle riksmeklingsmennene hadde hittil vært jurister. I 1965 ble det for første gang utnevnt en økonom til riksmeklingsmann, som også hadde stillingen som biverv (Preben Munthe 1965-1973). De to påfølgende riksmeklingsmenn (Konrad Knudsen 1974-1981, Bjørn Haug 1982-1987) var jurister, men fortsatte i bistilling. Fra og med 1988 ble stillingen igjen hovedverv, med en jurist som riksmeklingsmann (Reidar Webster).

Ny lov om arbeidstvister trådte i kraft 1. mars 2012. Navnet på institusjonen ble da endret til Riksmekleren. Tilsvarende ble tittelen riksmeklingsmann endret til riksmekler.

Bilde av bilder på veggen
Bilde av bilder på veggen

Sist oppdatert: 11 januar 2018, 12:41

Tilbake til forsiden