Riksmekleren logo

Meny

Taushetsplikt

Ved arbeidstvistloven 2012 er bestemmelsene om taushetsplikt forsterket og tydeliggjort.

Etter arbeidstvistloven § 23 første ledd, går forhandlingene for lukkede dører. Det innebærer at det kun er de som deltar som parter eller opptrer på vegne av parter eller som rådgivere for parter i meklingen, samt meklingsinstitusjonens medarbeidere, som har adgang til meklingsmøtene. Media har således heller ikke adgang til meklingsmøtene. Påbudet gjelder uansett i hvilket lokale meklingen finner sted. Så vel partene som meklingsinstitusjonen plikter å påse at bestemmelsen om lukkede dører etterleves. Riksmekleren bortviser personer som kommer til stede uten at de har rettslig adgang til meklingsmøtene.

Meklingsmøter er betegnelsen på de møter som riksmekleren avholder i tidsrommet fra fremmøtet i henhold til innkalling til mekling etter arbeidstvistloven § 20 og inntil meklingen er endelig avsluttet. Det omfatter så vel saksforberedende meklingsmøter som selve meklingsmøtene hvor det mekles i de konkrete tvistepunktene i interessetvisten, herunder avsluttende meklingsmøte og møter i gjenopptatte meklinger. Det gjelder alle typer meklingsmøter, uansett om det er særmøter eller fellesmøter eller møter i såkalt ”engere utvalg”.

Etter arbeidstvistloven § 23 andre ledd, har ”enhver som deltar” i meklingen taushetsplikt. Taushetsplikten er ikke begrenset til meklingsmøtene. Taushetsplikten omfatter alle typer meklingsaktiviteter fra kontakten etter innkalling i henhold til § 20 til meklingen er avsluttet. Taushetsplikten omfatter alle som har deltatt i meklingen uansett hvor lenge de har deltatt i meklingen eller på hvilken måte, enten det er ved fysisk tilstedeværelse i meklingslokalene eller for eksempel på telefon eller elektronisk kommunikasjon.

Taushetsplikten omfatter det som er fremkommet under meklingen. Den som har deltatt har således taushetsplikt med det man har sett, hørt og erfart under meklingen. Det omfatter således all informasjon enten den kommer fra muntlige utsagn i samtaler, møter, fra papirbaserte informasjonskilder, eller gjennom elektroniske informasjonsbærere og omfatter ellers alle hendelser i meklingen. Fra tid til annen har Riksmekleren sett eksempler på at enkelte med tilgang til informasjon fra meklingen informerer media om for eksempel parters utspill, tilbud og krav, situasjonen i meklingen og lignende mens mekling pågår. Ved bruk av e-post, kommunikasjon via nettsamfunn, sosiale medier, blogger og så videre, kan slik informasjon meget raskt distribueres til uvedkommende.

Å meddele og/eller å unnlate å bevare taushet om slik informasjon er i strid med bestemmelsene om taushetsplikt. Taushetsplikten bør etter meklingsinstitusjonens syn håndheves effektivt, da slike utspill umiddelbart kan sette meklingen i fare, og derved vanskeliggjøre mulighetene for å finne frem til en minnelig løsning som sikrer arbeidsfreden. Begrunnelsen for den strenge og omfattende taushetsplikten er nettopp at partene skal kunne ha tillit til at det som forhandles under mekling forblir fortrolig.

Brudd på taushetsplikten er straffsanksjonert for alle som har taushetsplikt etter § 23, jf. § 61 hvoretter sanksjonen er bøter, jf. straffeloven § 121.

Bestemmelsen gjelder også for meklingssaker etter tjenestetvistloven, jf. tjenestetvistloven § 23.